Revmatoid artritt (RA, leddgikt) er en kronisk inflammatorisk sykdom som kan gi smerte, hevelser, stivhet og funksjonstap i de angrepne leddene. Enkelte opplever også tretthet. Sykdommen rammer ca 3 ganger så mange kvinner som menn og forekommer hos alle raser og etniske grupper. Vanlig debutalder er 40-60 års alder, noen ganger tidligere. Revmatoid artritt kan opptre forskjellig fra person til person og selve sykdomsforløpet og alvorlighetsgraden kan også variere.
På de neste sidene finnes informasjon om leddgikt, hvilken behandling som finnes og hvordan oppfølgingen bør foregå.
Hva er revmatoid artritt?
Revmatoid artritt er en kronisk inflammatorisk sykdom som kan ramme ulike vev og organer i kroppen, men først og fremst angripes selve leddhinnen (synovium) rundt leddet, slik at det oppstår en alvorlig betennelse som igjen fører til at både ben og brusk kan skades. I betennelsesreaksjonen produseres det et overskudd av leddvæske (synovialvæske) i tillegg til at leddhinnen fortykkes. Dette kan være en smertefull og invalidiserende tilstand og føre til nedsatt leddfunksjon og mobilitet etter hvert som sykdommen utvikler seg.
Typiske sykdomstegn ved leddgikt er smerte, stivhet og hevelse. Ofte oppleves stivheten verst på morgenen eller etter en periode med lav fysisk aktivitet.
I motsetning til ved andre revmatiske sykdommer som gir betennelse i ledd, er det typiske for leddbetennelsen ved leddgikt at den er symmetrisk, dvs. begge håndledd, begge knær, begge skuldre etc. rammes. Ofte angripes de små leddene i hender og tær, noe som kan sette en begrensning på daglige aktiviteter hos pasienten.
I tillegg til at leddene rammes, kan også betennelsen ved leddgikt angripe andre organer i kroppen, som lungehinnen, og føre til brystsmerte og vanskeliggjøre pusting. Den kan også redusere antall røde blodlegemer, kjent som anemi – og dette letter ofte diagnostiseringen av leddgikt.
Diagnostisering av revmatoid artritt baseres på sykdomshistorie (antall ømme og hovne ledd), røntgenforandringer i leddene samt funn av revmatoid faktor og/eller anti-CCP i blodprøver.
Hva er årsaken til revmatoid artritt?
Revmatoid artritt er en autoimmun sykdom og årsaken til sykdommen er ikke kjent. Ved en autoimmun sykdom vil kroppens immunsystem feilaktig angripe kroppens eget vev. Det er funnet en rekke ulike gener som er involvert i leddgikt.
Hos pasienter med leddgikt har man blant annet funnet forhøyede konsentrasjoner av et protein, et såkalt proinflammatorisk cytokin, kalt tumornekrosefaktor alfa (TNF-alfa). TNF-alfa er med på å fremme en betennelse og ved en autoimmun sykdom foreligger det en defekt i kroppens forsvarssystem som gjør at det oppstår en kronisk betennelse. Ulike celler i immunforsvaret angriper leddhinnen og fører til en kronisk betennelsestilstand som igjen er med på å ødelegge/skade leddene.
Enkelte biologiske legemidler kalt TNF-hemmere, blokkerer effekten av TNF-alfa og stopper betennelsen. Det finnes flere ulike TNF-hemmere godkjent i Norge, SIMPONI (golimumab) er ett av disse. Andre legemidler som tilhører denne gruppen er Remicade (infliximab) , Enbrel (etanercept), Cimzia (certolizumab) og Humira (adalimumab).
For mer utfyllende informasjon om SIMPONI, gå inn på Om SIMPONI.
Behandlingsmål
All behandling av revmatoid artritt har som mål:
å redusere betennelse og lindre hovedsymptomer som smerte, hevelse, stivhet og tretthet
å forhindre videre skade, ødeleggelse, tap av funksjon, misdannelse og ustabilitet i leddene
å bevare eller bedre livskvaliteten
å oppnå klinisk remisjon (fravær av symptomer).
For mer utfyllende informasjon om Simponi, les Om SIMPONI.
Ofte stilte spørsmål
Hva er en autoimmun sykdom?
En autoimmun sykdom er en tilstand der kroppens immunsystem ved en feiltagelse angriper friskt kroppsvev. Det er mer enn 80 forskjellige typer autoimmune sykdommer. De omfatter blant annet revmatoid artritt (RA), type I diabetes, multippel sklerose, cøliaki, myastenia gravis, pernisiøs anemi og systemisk lupus erytematosus. Ved RA angriper immunsystemet leddhinnene (synovium) og gjør dem betente, hovene og smertefulle.
Hva er biologisk behandling?
Vanligvis er biologisk medisin genetisk konstruerte legemidler som er utviklet i laboratoriet fra levende organismer eller proteiner som virus eller gener. En vaksine er f.eks. en type biologisk medisin. Et biologisk legemiddel kan etterligne eller blokkere virkningen av stoffer som naturlig lages av kroppens immunsystem. Ved revmatoid artritt (RA) kan biologiske legemidler brukes for å hemme (redusere eller blokkere) virkningen av stoffer i kroppen som fører til betennelse i leddene. Ved RA produserer immunsystemet “ved en feiltagelse” for mye av visse proteiner som kalles cytokiner, som bidrar til angrep på leddhinnene (synovium) og fører til betennelse.
Hva er årsaken til RA?
Revmatoid artritt (RA) er en ”autoimmun” sykdom der kroppens immunsystem ved en feiltagelse angriper leddhinnene (synovium) og gjør disse betente, hovne og smertefulle. Med tiden skader betennelsen leddene og fører til redusert leddfunksjon, og i alvorlige tilfeller til deformering av ledd. Årsaken til autoimmuniteten ved RA er ukjent. Det har vært drøftet om den kan startes av infeksjon, virus, kostfaktorer eller en skade, men det er lite belegg for å støtte disse teoriene. Sigarettrøking er kjent som en faktor som kan starte RA og kan også gjøre utsikten for sykdommen verre. Noen tror kvinnelige hormoner spiller en rolle siden sykdommen er mer vanlig hos kvinner enn menn. Det er også en genetisk markør som kan predisponere en person til å få RA, men fortsatt, ikke alle med denne markøren utvikler sykdommen.
Hva er betennelse?
Betennelse (inflammasjon) er normalt i kroppens immunsystem som hjelper i kampen mot virus, bakterier og andre “fremmede inntrengere” og nøytraliserer de toksiske kjemikaliene disse produserer. Når kroppen merker at noe unormalt er tilstede, øker blodstrømmen til området og gjør at de små blodårene lekker. Dette fører flere hvite blodlegemer til området og tillater dem å bevege seg ut av blodårene for hjelpe til i kampen mot inntrengerne. Det øker også temperaturen lokalt, og dette hjelper også i behandlingen av de uønskede ”gjestene”. Ved betennelsessykdommer som revmatoid artritt (RA), går denne prosessen galt og kroppen angriper sitt eget vev, leddene ved RA.
Hva er forskjellen mellom RA og osteoartritt?
De er to forskjellige sykdommer og det er viktig å skjelne mellom de to siden de behandles på ulik måte. RA forårsakes av betennelse av leddhinnene (synovium). Hinnen blir rød og hoven (grunnet økt blodtilstrømming til vevet) og den utskiller mer væske i leddet. Dette forårsaker at hele leddet blir hovent og smertefullt. Osteoartritt er mer lik en slitasjeprosess der brusken (det myke beskyttende materialet ytterst på knoklene) blir slitt ned og lar leddenes beinmateriale bli ubeskyttet og skadet.