Psoriasisartritt er en kronisk inflammatorisk sykdom som rammer både ledd (artritt) og hud (psoriasis). Det finnes flere ulike undergrupper av sykdommen med forskjellig alvorlighetsgrad.
De fleste pasienter får hudsymptomer først (ca 75 %), mens hos en mindre andel oppstår både leddsymptomer og psoriasisen samtidig.
Sykdommen debuterer ofte i 30-50 års alder og det er ikke vist noen forskjell mellom hyppighet av sykdommen hos menn og kvinner. 

Sykdomsforløpet er heterogent, noen pasienter vil ha affeksjon av få eller flere ledd (oligo- eller polyartritt) mens andre kun har ett ledd (monoartikulær). Typiske symptomer er smerter og stivhet i leddene, noen opplever også affeksjon av ryggen. I motsetning til ved revmatoid artritt er det ofte ikke symmetrisk leddaffeksjonen ved psoriasisartritt.  

Diagnostisering av psoriasisartritt baseres på sykdomshistorie, familiedisposisjon og samtidig manglende funn av revmatoid faktor.

Som ved alle artritter, fører betennelsen ved psoriasisartritt til hevelse, smerte og stivhet i de angrepne ledd og kan føre til begrenset bevegelse i leddene. De små leddene i hender og føtter blir oftest angrepet, selv om de store leddene som knær, hofter, albuer og skuldre også kan bli angrepet.

Se forøvrig under Hva er revmatoid artritt for ytterligere informasjon om hva som skjer ved leddbetennelsen.

I tillegg til betennelse i leddhinnen, kan også leddbånd og sener bli angrepet ved at det oppstår en betennelse der disse festes til benet. Dette kalles en entesitt og dette oppstår hyppigst i fingre og tær samt i hælen.
Et annet typisk symptom ved psoriasisartritt er såkalte ”pølsefingre” og ”pølsetær”, dette kalles også daktylitter.

Affeksjon av negler skiller også psoriasisartritt fra en revmatoid artritt.

Psoriasis er en kronisk betennelsestilstand i huden. Det foreligger ulike former for psoriasis, mest vanlig er plakkpsoriasis som kjennetegnes ved røde, hovne hudområder dekket av skjellaktig hud (plakk). Dette plakket er døde hudceller som vil flasse av.

Betennelsen i huden fører til en overaktivitet av produksjon av nye hudceller, dermed skjer det en opphopning av disse cellene på huden og plakket dannes.
Plakkene kan variere i form og størrelse og kan finnes på ulike steder på kroppen. Alvorlighetsgraden av sykdommen kan også variere fra person til person.

Det finnes som sagt flere undergrupper av psoriasisartritt:

• Asymmetrisk artritt, angriper som navnet antyder vanligvis kun leddene på den ene siden av kroppen eller forskjellige ledd på hver side. Dette er den mest vanlige og kanskje mildeste formen for sykdommen.
  
  
• Symmetrisk artritt er mindre vanlig. Som ved revmatoid artritt angripes ledd på begge sider av kroppen, men er vanligvis mildere og gir mindre misdannelser i leddene. Flere kvinner enn menn rammes og de kan se ut som at psoriasis ved denne typen artritt er av en mer alvorlig art.
  
  
• Distal interfalangeal predominant (DIP) artritt er artritt i finger- eller tåleddene som er nærmest neglen (distale ledd). Dette er en sjelden sykdom og oppstår i hovedsak hos menn. Neglaffeksjon er vanlig ved DIP-artritt.
  
  
• Spondylitt er en annen sjelden form for psoriasisartritt. Ved denne sykdommen er det betennelse i ryggraden. Nakken, nedre del av ryggen og leddene i korsryggen (sakralvirvler) kan angripes. Symptomene kan ligne på ankyloserende spondylitt ved at det oppstår stivhet i ryggraden og dermed nedsatt bevegelighet. Mer informasjon om ankyloserende spondylitt finnes under avsnittet om denne sykdommen.
  
  
• Mutilerende artritt er en polyartikulær og svært sjelden sykdom. Både ryggraden og små ledd i fingre og tær kan rammes. Sykdommen er alvorlig og invalidiserende ved at det oppstår nedbrytning av bein i hender og føtter, og videre fører dette til deformasjoner.

Psoriasisartritt er en autoimmun sykdom og selve årsaken til sykdommen er ikke kjent. Ved en autoimmun sykdom vil kroppens immunsystem feilaktig angripe kroppens eget vev. Det er funnet en rekke ulike gener som er involvert i psoriasisartritt.
Hos pasienter med psoriasisartritt er det funnet forhøyede konsentrasjoner av et protein, et såkalt proinflammatorisk cytokin, kalt tumornekrosefaktor-alfa (TNF-alfa). TNF-alfa er med på å fremme en betennelse og ved en autoimmun sykdom foreligger det en defekt i kroppens immunsystem som gjør at det oppstår en kronisk betennelse. Den kroniske betennelsen fører igjen til hevelse og smerte samt den karakteristiske avskjellingen av døde hudceller ved psoriasis.

Enkelte biologiske legemidler kalt TNF-hemmere, blokkerer effekten av TNF-alfa og stopper betennelsen. Det finnes flere ulike TNF-hemmere godkjent i Norge, SIMPONI (golimumab) er ett av disse. Andre legemidler som tilhører denne gruppen er Remicade (infliximab) , Enbrel (etanercept) og Humira (adalimumab).

For mer utfyllende informasjon om SIMPONI, gå inn på Om SIMPONI.

All behandling av psoriasisartritt har som mål:

• å forbedre hudsymptomene.
• å redusere betennelse og lindre hovedsymptomer som smerte, ømhet, hevelse, stivhet og tretthet
• å opprettholde og/eller bedre leddenes funksjon og bevegelighet
• å forhindre videre skade, tap av funksjon, misdannelser og ødeleggelser i leddene
• å bevare eller øke livskvaliteten
  

For mer utfyllende informasjon om Simponi, les Om SIMPONI.

Hva er en autoimmun sykdom?

En autoimmun sykdom er en tilstand der kroppens immunsystem ved en feiltagelse angriper friskt kroppsvev. Det er mer enn 80 forskjellige autoimmune sykdommer. De omfatter blant annet psoriasisartritt (PsA), revmatoid artritt, type I diabetes, multippel sklerose, cøliaki, myastenia gravis, pernisiøs anemi og systemisk lupus erytematosus. Ved PsA immunsystemet huden samt vevene i og rundt leddene og gjør disse betente, hovne og smertefulle. Ledd i finger, hender og føtter blir vanligvis angrepet selv om andre ledd også kan rammes av PsA.

Hva er biologisk behandling?

Vanligvis er biologisk medisin genetisk konstruerte legemidler som er utviklet i laboratoriet fra levende organismer eller proteiner som virus eller gener. En vaksine er f.eks. en type biologisk medisin. Et biologisk legemiddel kan etterligne eller blokkere virkningen av stoffer som naturlig lages av kroppens immunsystem. Ved betennelsestilstander som psoriasisartritt (PsA) og også revmatoid artritt (RA) kan biologiske legemidler brukes for å hemme (redusere eller blokkere) virkningen av stoffer i kroppen som fører til betennelse i leddene. Ved PsA og RA produserer immunsystemet “ved en feiltagelse” for mye av visse proteiner som kalles cytokiner, som bidrar til angrep på leddene og fører til betennelse.

Hva er årsaken til PsA?

Psoriasisartritt (PsA) er en ”autoimmun” sykdom der kroppens immunsystem ved en feiltagelse angriper huden og vevene i og rundt leddene og gjør disse betente, hovne og smertefulle. Med tiden kan betennelsen skade leddene og fører til redusert leddfunksjon. Årsaken til PsA er ukjent. Man tror at å ha visse gener gjør noen mennesker mer utsatt for å utvikle psoriasis og PsA. Noen forskere tror at utviklingen av PsA kan startes av en infeksjon. Stress og traume kan også være medvirkende faktorer.

Hva er betennelse?

Betennelse (inflammasjon) er normalt i kroppens immunsystem som hjelper i kampen mot virus, bakterier og andre “fremmede inntrengere” og nøytraliserer de toksiske kjemikaliene de produserer. Når kroppen merker at noe unormalt er tilstede, øker blodstrømmen til området og gjør at de små blodårene lekker. Dette fører flere hvite blodlegemer til området og tillater dem å bevege seg ut av blodårene for hjelpe til i kampen mot inntrengerne. Det øker også temperaturen lokalt, og dette hjelper også i behandlingen av de uønskede gjestene. Ved betennelsessykdommer som psoriasisartritt (PsA), går denne prosessen galt og kroppen angriper sitt eget vev, ved PsA, huden og vev i og rundt leddene.

Kan PsA angripe andre deler av kroppen?

Psoriasis og psoriasisartritt (PsA) angriper normalt huden, neglene og leddene. Andre av kroppens hovedorganer blir vanligvis ikke angrepet. Den kroniske (langvarige) betennelsen ved PsA kan føre til reduksjon i antall røde blodlegemer som sirkulerer i blodårene (anemi) som kan føre til en generell tretthet forbundet med tilstanden. Noen med PsA kan oppleve iritt (betennelse på iris, regnbuehinnen). Vedkommende utvikler rødt øye med øyesmerte, uklart syn og fotofobi (umulig å tolerere skarpt lys). Pasienter som utvikler iritt må oppsøke lege umiddelbart, da det kan føre til øyeskade.

www.remicade.no
www.legemiddelverket.no
www.felleskatologen.no
www.revmatiker.no
www.bekhterev.no
www.psoriasis.no
www.legeforeningen.no
www.sykepleierforbundet.no
www.dagensmedisin.no
www.msd.no