Ankyloserende spondylitt eller Bekhterevs sykdom er en progressiv leddsykdom med betennelse i ryggen (virvlene) og i iliosakralledd (leddene nederst i ryggen/bekken) som kan forårsake alvorlige smerter og stivhet i ryggen og bekkenet. Det oppstår betennelse på steder der sener og leddbånd festes til knokler (entesitt) som i hofter, ankler, albue, kne, hæler eller skuldre. Resultatet er smerter og nedsatt bevegelighet. De vanligste symptomene er smerte og stivhet i ryggen, ofte i nedre del av ryggen og opp mellom skulderbladene. Ryggsmerten kan av og til ha et isjiaslignende preg med utstrålende smerter ned i bena. Dersom brystkassen angripes kan symptomene forveksles med angina pectoris. Ryggstivheten er mest uttalt etter at man har vært i ro, spesielt på morgenen i det man skal stå opp fra sengen. Stivheten kan også komme etter at man har sittet stille over en tid. I motsetning til ved revmatoid artritt (leddgikt), er det de store leddene som angripes ved Bekhterev.

Bekhterev rammer 3 ganger flere menn enn kvinner og varierer i alvorlighetsgrad.

I tillegg til at ledd og ryggsøylen angripes, kan man også i noen tilfeller få betennelse i øyets regnbuehinne (uveitt) eller i senefester (entesitt).
Bekhterev er en sammensatt sykdom hvor man i tillegg til betennelsestilstand også kan se en ”forbening” i ryggsøylen (ankylosering). Dette er ofte forbundet med en avstivning og dermed nedsatt bevegelse for pasienten.

Diagnostisering av ankyloserende spondylitt baseres på sykdomshistorie, typiske røntgenforandringer i iliosakralledd og eventuelt ryggsøyle samt familiehistorie og funn av vevstypen HLA-B27.

Ankyloserende spondylitt er en autoimmun sykdom og årsaken til sykdommen er ikke kjent. Ved en autoimmun sykdom vil kroppens immunsystem feilaktig angripe kroppens eget vev. Det er funnet en rekke ulike gener som er involvert i ankyloserende spondylitt.
Hos pasienter med ankyloserende spondylitt er det funnet forhøyede konsentrasjoner av et protein, et såkalt proinflammatorisk cytokin, kalt tumornekrosefaktor-alfa (TNF-alfa). TNF-alfa er med på å fremme en betennelse og ved en autoimmun sykdom foreligger det en defekt i kroppens forsvarssystem som gjør at det oppstår en kronisk betennelse. Den kroniske betennelsen fører igjen til hevelse og smerte. Etter hvert som sykdommen utvikler seg kan det oppstå en forbening (ankylosering) i ryggsøylen som gir avstiving og redusert bevegelse for pasienten. Pasienter med ankyloserende spondylitt opplever ofte at nattesøvnen reduseres pga smerte og stivhet når man er i ro.

Enkelte biologiske legemidler kalt TNF-hemmere, blokkerer effekten av TNF-alfa og stopper betennelsen. Det finnes flere ulike TNF-hemmere godkjent i Norge, SIMPONI (golimumab) er ett av disse. Andre legemidler som tilhører denne gruppen for behandling av AS er Remicade (infliximab) , Enbrel (etanercept) og Humira (adalimumab).

For mer utfyllende informasjon om SIMPONI, gå inn på Om SIMPONI.

All behandling av ankyloserende spondylitt har som mål:

• å redusere betennelse og lindre hovedsymptomer som smerte, stivhet og tretthet
• å opprettholde ryggbevegelighet og bedre den der den er redusert
• forhindre videre leddskade, tap av leddfunksjon, ryggstivhet, ryggkrumming og ustabilitet.
• å bevare eller også øke livskvaliteten
  

For mer utfyllende informasjon om Simponi, les Om SIMPONI.

Hva er en autoimmun sykdom?

En autoimmun sykdom er en tilstand der kroppens immunsystem ved en feiltagelse angriper friskt kroppsvev. Det er mer enn 80 forskjellige typer autoimmune sykdommer. De omfatter blant annet ankyloserende spondylitt (AS), revmatoid artritt (RA), psoriasisartritt (PsA), type I diabetes, multippel sklerose, cøliaki, myastenia gravis, pernisiøs anemi og systemisk lupus erytematosus. Ved AS angriper immunsystemet ryggsøyle, korsrygg og andre ledd og gjør disse betente, hovne, stive og smertefulle.

Hva er biologisk behandling?

Vanligvis er biologisk medisin genetisk konstruerte legemidler som er utviklet i laboratoriet fra levende organismer eller proteiner som virus eller gener. En vaksine er f.eks. en type biologisk medisin. Et biologisk legemiddel kan etterligne eller blokkere virkningen av stoffer som naturlig lages av kroppens immunsystem. Ved ankyloserende spondylitt (AS) kan biologiske stoffer brukes for å hemme (redusere eller blokkere) virkningen av stoffer i kroppen som fører til betennelse. Ved AS produserer immunsystemet “ved en feiltagelse” for mye av visse proteiner (for eksempel tumornekrosefaktor, TNF) som kalles cytokiner, som angriper leddhinnene (synovium) og fører til betennelse. Enkelte biologiske legemidler blokkerer virkningen TNF for å stanse betennelse og lindre symptomer som oppstår ved AS.

Hva er årsaken til AS?

Ankyloserende spondylitt (AS) er en autoimmun sykdom der kroppens immunsystem ved en feiltagelse angriper ledd spesielt i ryggen og gjør disse betente, hovne, stive og smertefulle. Med tiden skader betennelsen leddene og fører til redusert leddfunksjon, og i alvorlige tilfeller, deformering av ledd. Årsaken til autoimmuniteten ved AS er ikke kjent. Det har vært drøftet om den kan startes av infeksjon da tarminfeksjoner i noen tilfeller synes å ha utløst AS, men det er lite belegg for å støtte disse teoriene. Genetikk spiller imidlertid en kjent rolle. De fleste som har AS har også et gen som produserer en "genetisk markør", i dette tilfellet et protein som kalles HLA-B27. Denne markøren finnes hos mer enn 95 % av den hvite befolkningen (kaukasiske) med AS (forbindelsen mellom AS og HLA-B27 varierer mye mellom etniske grupper og raser). Det er imidlertid viktig å være klar over at man ikke må være HLA-B27-positiv for å ha AS. De fleste som har denne markøren får aldri AS.

Hva er betennelse?

Betennelse (inflammasjon) er normalt i kroppens immunsystem som hjelper i kampen mot virus, bakterier og andre “fremmede inntrengere” og nøytraliserer de toksiske kjemikaliene disse produserer. Når kroppen merker at noe unormalt er tilstede, øker blodstrømmen til området og gjør at de små blodårene lekker. Dette fører flere hvite blodlegemer til området og tillater dem å bevege seg ut av blodårene for å hjelpe til i kampen mot inntrengerne. Det øker også temperaturen lokalt, og dette hjelper også i behandlingen av de uønskede ”gjestene”. Ved betennelsessykdommer som ankyloserende spondylitt (AS), går denne prosessen galt og kroppen angriper sitt eget vev. Ved AS angriper primært ledd i rygg og korsrygg, men andre ledd kan også angripes.

Hvorfor kalles den “ankyloserende spondylitt”? Hva betyr dette?

Ankyloserende spondylitt (AS) omfatter hovedsaklig leddbetennelser i ryggsøylen som er bygd opp av virvler. Bein kan dannes ut fra virvlene og kan sammenføye to eller flere virvler og forårsake kraftig stivhet i leddene og dermed av hele ryggraden. Det greske ordet for virvel er “spondylos” og “-itt” betyr betennelse. Stivhetsprosessen kalles “ankylose”. Derfor betyr “ankyloserende spondylitt” litterært “avstivende betennelse av virvler”.

Hvorfor blir ryggen stiv ved AS?

Ryggen er bygd opp av enkeltbein som kalles virvler og som normalt lar ryggen være myk. Forbindelsene mellom virvlene er leddene. Ved ankyloserende spondylitt (AS) blir leddene i ryggen (og noen ganger også andre ledd) betente (røde, hovne og smertefulle). Når betennelsen avtar og leddvevet heles av seg selv, kan det dannes bein ut fra sidene på virvlene og eventuelt sammenføye to eller flere virvler. Leddbånd og skiver mellom virvlene blir også forkalket (herdet) og sammenføyer virvlene. Dette fører til kraftig stivhet i leddene og dermed av selve ryggraden.

Kan AS angripe andre deler av kroppen enn ryggen?

Ankyloserende spondylitt (AS) kan angripe andre ledd og kroppsdeler, inkludert ribbein (fører til brystsmerter eller tetthet), skuldre, hofter, lår, knær og ankler. Noen ganger utvikles svakheter i hælbeina og gjør det ukomfortabelt å stå på et hardt gulv. Andre områder som kan bli ømme er “sete”-beina bak på bekkenet og da kan det bli ubehagelig å sitte. Den kroniske (langvarige) betennelsen ved AS kan føre til reduksjon i antall røde blodlegemer som sirkulerer i blodårene (anemi), og føre til en generell tretthet forbundet med dette. Noen med AS kan oppleve iritt (betennelse på iris, regnbuehinnen), som kan inntreffe plutselig. Ved iritt utvikles rødt øye med øyesmerte, uklart syn og fotofobi (umulig å tolerere skarpt lys). Pasienter som utvikler iritt må oppsøke lege umiddelbart, da det kan føre til øyeskade.

Hva er entesitt?

Entesitt er betennelse (rødhet, varme og hevelse) hvor sener eller ligamenter fester i bein (enteser) og antas å være en viktig bidragsyter til den betennelsesprosessen som oppstår ved ankyloserende spondylitt (AS). Leddbånd er de fibrøse vevene som fester ett bein til et annet i et ledd. Noen er dypt inne i et ledd og noen er nær utsiden av et ledd og deres oppgave er å stabilisere leddet. Når det stedet på beinet der leddbåndet er festet blir betent, kan det bidra til smerte og ømhet i leddet. Entesitt kan angripe leddbåndfestene i ryggsøyle, skuldre, hofter, føtter og hæler og føre til ømhet disse stedene.

www.remicade.no
www.legemiddelverket.no
www.felleskatologen.no
www.revmatiker.no
www.bekhterev.no
www.psoriasis.no
www.legeforeningen.no
www.sykepleierforbundet.no
www.dagensmedisin.no
www.msd.no